For a complete Fjordman blogography, see The Fjordman Files. There is also a multi-index listing here.
Note: For readers who missed the announcement earlier today, this blog has been closed to comments until further notice.
Update: This post has been bumped. For regular readers, the July 24 news feed is below this post, in its normal place.
We have unusual traffic to this website right now because of the massacres that took place in the Oslo region this Friday, July 22. Apparently, the person who is currently suspected of having committed these atrocities and murdered nearly one hundred people in cold blood, Anders Behring Breivik, has quoted me and this website in a book he has published.
It is only fair in this situation that I publish some of my thoughts about this horrible weekend, one of the worst my small nation has experienced in a long time. I know there are journalists trying to get in touch with me at the moment, but I cannot answer everybody, nor do I want to. I may publish more texts in the coming week as well but let us start with this. I normally write for an international audience, but since this incident involved Norwegian victims and a Norwegian perpetrator I will also include the same text in Norwegian, after the English one.
In English:
No, I have never met Anders Behring Breivik in my life. He doesn’t even know what I look like.
No, I had absolutely nothing whatsoever to do with the massacres that took place on Friday in central Oslo and at Utøya. I was nowhere near the scene. I was planning to go and watch a movie at a local cinema with a family member when I got a message that a massive explosion had rocked central Oslo. From that moment on, I was liveblogging along with nearly a dozen different people at Gates of Vienna until after the assumed shooter had been caught at Utøya.
How did I react to the events I witnessed this afternoon? With absolute horror and disgust, just like everybody else did. I admit that I thought at first we were dealing with an Islamic Jihadist attack, which seemed to be confirmed by the claims of some Islamic organizations that they were behind it. But the shootings at Utøya did not seem to follow the usual Jihadist pattern, and as the evening went by it slowly became clear that we were dealing with something else, and possibly something even more horrifying. Whoever committed those unspeakable atrocities is a monster and deserves just as little pity as he gave to his innocent, unarmed victims.
How do I feel about knowing that the assumed perpetrator of these atrocities has quoted me in his much-talked about book? Absolutely terrible. What else can I say? I must stress that I have not yet read his very long book or manifest and I have neither the time nor the stomach to do so at the present time. I can only refer to the bits and pieces of it quoted in various news articles and what others keep telling me. He has apparently quoted a great many texts from a variety of public sources, one of them being me. His total lack of respect for human life is not, however, something he can have picked up from me, or from any of the other Islam-critical writers I know such as Robert Spencer or Bat Ye’or. Indeed, the lack of respect for human life is often one of the great shortcomings of Islamic culture that we have consistently pointed out.
I have also never called for violence in any of my essays, and I would estimate that I have published between one million and two million words under this name on the Internet. I honestly don’t know myself, I lost track years ago. These essays are not hidden. They are all out in the open on the Internet and can be found by anybody with access to a search engine. I have nothing to hide, as far as I am concerned. I write about subjects ranging from astrophysics to the history of chocolate and beer, but I also write about sensitive and controversial topics, and I know it. We cannot stop writing about charged but important issues. People like me have been warning against rising ethnic tensions for years, not creating them. They have been created by runaway mass immigration to Western countries, and as long as that runaway immigration continues, I fear that these tensions are going to continue to rise as well. I do not wish this; I am merely warning that this is likely to happen.
Am I an extremist? I admit that I have a strong dedication to truth. Of that, I am guilty. For instance, I notice that virtually nobody talked about “moderate Islam” versus “radical Islam” or “Islamism” until very recently. Why is that? And although nearly all the major newspapers, TV stations and leading politicians throughout the Western world assure us daily that there is a huge difference between moderate and radical Islam, few if any of them seem able to explain exactly what that difference consists of. I find that strange, and I’m not the only one.
Does pointing this out make me very extreme? Perhaps. But then how do you explain that Recep Tayyip Erdogan, the Prime Minister of NATO member state Turkey, has stated publicly that there is no such thing as a moderate Islam? After all, he’s a very, very moderate Muslim man in charge of a very, very moderate Muslim country where Adolf Hitler’s autobiography Mein Kampf was a bestseller as late as in 2005. I know how moderate Erdogan is because Western leaders always remind us of this fact. So if this exceptionally moderate man says that there is no such thing as a moderate Islam, surely he is worth listening to?
The most extreme thing I did this weekend was sleep barely at all for two nights in a row, first of all because of the horrible events I had just witnessed, which deeply affected me, but also because of false rumors that circulated in several countries for days that this man who massacred nearly 100 persons was me. I have been in the blogging business for a few years now and have been through some public fights along the way, but I have never before been accused of being the worst mass murderer in Scandinavian history. That’s a first even for me, and I sincerely hope there won’t be a second time. I’m a normal human being and did not particularly enjoy this. The second-most extreme thing I have done this weekend is watching an old movie, drinking Pinot noir red wine from New Zealand and reading a book about medieval history. This happens to be the most extreme thing I do on any average weekend.
På norsk:
Nei, jeg har aldri i hele mitt liv møtt Anders Behring Breivik. Han vet ikke engang hvordan jeg ser ut.
Nei, jeg hadde absolutt ingenting å gjøre med massakrene som fant sted i Oslo sentrum og på Utøya nå på fredag. Jeg var overhodet ikke i nærheten av åstedet. Jeg planla et kinobesøk med et familiemedlem da jeg fikk melding om at en kraftig eksplosjon hadde rystet Oslo sentrum. Fra det øyeblikk av liveblogget jeg med nesten et dusin ulike personer på Gates of Vienna resten av kvelden, helt frem til etter at den antatte gjerningsmannen var tatt på Utøya.
Hvordan reagerte jeg på hendelsene denne fredagen? Med absolutt skrekk og forferdelse, som alle andre. Jeg innrømmer at jeg først trodde det handlet om et islamsk Jihadistisk angrep, men skytingen på Utøya så ikke ut til å følge det vanlige Jihadistiske mønsteret. Ettersom kvelden gikk ble det langsomt klart at vi hadde å gjøre med noe annet og kanskje enda mer forferdelig. Hvem som nå enn gjorde de fryktelige handlingene på Utøya er et monster som fortjener akkurat lite like sympati som han gav til sine uskyldige, ubevæpnede ofre.
Hvordan føles det å vite at den antatte gjerningsmannen bak disse fryktelige forbrytelsene siterer meg i sin mye omtalte bok? Aldeles forferdelig. Jeg vet ikke hva annet jeg kan si. Jeg må imidlertid legge vekt på at jeg ennå ikke har lest hans meget lange bok eller manifest, og jeg har hverken tid eller mage til å gjøre dette på det nåværende tidspunkt. Jeg kan i dag kun forholde meg til de bitene og utdragene som refereres i massemediene og som andre har fortalt meg. Det virker som om han har sitert en lang rekke ulike, offentlig tilgjengelige tekster, hvorav enkelte er mine. Hans totale mangel på respekt for menneskeliv er derimot ikke noe han kan ha plukket opp fra meg eller fra noen annen islam-kritisk skribent jeg kjenner, som Robert Spencer eller Bat Ye’or. Tvert imot er mangel på respekt for menneskeliv en av de store svakhetene i islamsk kultur som vi konsekvent har påpekt.
Jeg har heller aldri tatt til orde for vold i mine tekster, og jeg vil anslå at jeg har publisert mellom en og to millioner ord under dette navnet på internett. Jeg vet ærlig talt ikke selv, jeg mistet tellingen for lenge siden. Disse essayene er ikke skjulte. De er alle åpent tilgjengelige på internett for enhver person som har tilgang til en søkemotor. Jeg har ingenting å skjule fra mitt synspunkt. Jeg skriver om temaer som spenner fra astrofysikk til historien om sjokolade og øl, men jeg skriver også om følsomme og kontroversielle temaer og jeg vet det godt. Vi kan ikke slutte å skrive om viktige, men vanskelige temaer. Folk som meg har advart mot økte etniske spenninger i mange år, vi har ikke skapt dem. De er blitt skapt av en voldsom masseinnvandring til vestlige land. Så lenge denne masseinnvandringen fortsetter frykter jeg at de etniske spenningene også vil fortsette å øke. Jeg ønsker ikke dette, jeg advarer mot det.
Er jeg en ekstremist? Jeg innrømmer at jeg har en sterk trang til å søke sannhet. Det er jeg skyldig i. For eksempel har jeg lagt merke til at nesten ingen snakket om “moderat islam” mot “radikalt islam” eller “islamisme” inntil ganske nylig. Hvorfor ikke? Og selv om nesten samtlige av de store avisene, TV-stasjonene og ledende politikerne over hele den vestlige verden forsikrer oss daglig om at det er en enorm forskjell mellom moderat og radikalt islam er det få eller ingen av dem som ser ut til å kunne forklare nøyaktig hva den forskjellen består i. Jeg finner dette merkelig, og jeg er ikke den eneste.
Er jeg veldig ekstrem for å påpeke dette? Kanskje. Men hvordan forklarer du da at Recep Tayyip Erdogan, statsministeren i NATO-landet Tyrkia, har sagt offentlig at det ikke finnes noe moderat islam? Han er tross alt en veldig, veldig moderat muslimsk mann i et veldig, veldig moderat muslimsk land der Adolf Hitlers selvbiografi Mein Kampf var en bestselger så sent som i 2005. Jeg vet hvor moderat herr Erdogan er fordi vestlige ledere alltid minner oss på dette faktum. Dersom denne eksepsjonelt moderate mannen sier at det ikke finnes noe moderat islam sa kanskje han kan være verdt å lytte til?
Det mest ekstreme jeg har gjort denne helga er å knapt sove i to netter på rad, først og fremst på grunn av de fryktelige hendelsene jeg nettopp hadde vært vitne til, men også på grunn av falske rykter som sirkulerte i flere dager i flere land om at denne mannen som massakrerte nesten 100 personer var meg. Jeg har vært i bloggebransjen i noen år nå og har vært gjennom enkelte offentlige krangler på veien, men jeg er aldri før blitt beskyldt for å være den verste massemorderen i skandinavisk historie. Det er første gang selv for meg, og jeg håper inderlig at det ikke blir en andre gang. Jeg er et normalt menneske og satte ikke spesielt stort pris på dette. Det nest mest ekstreme jeg har gjort denne helga er å se en gammel film, drikke Pinot noir rødvin fra New Zealand og lese en bok om middelalderhistorie. Dette er også det mest ekstreme jeg gjør i en gjennomsnittlig helg.
